Bretur til Jostedalen

Foto: Privat.

I uke 38 var vi så heldig å få en uke på bre, og vi var til og med innom tre forskjellige; Nigardsbreen, Tuftebreen og Fåbergstølsbreen. Det var en artig tur hvor vi lærte mye om breens bevegelse og dens påvirkning på landformasjoner i Norge. Vi øvde en del på stegjernsteknikk og på hvordan vi skal få opp en som faller ned i en sprekk. Og det er det jeg tenker å skrive mer om nå - Kameratredning, redning ved enkel hjelpetalje.

I breboka til DNT står det en enkel og grunnleggende "oppskrift" på hvordan man skal redde noen ved bruk av hjelpetalje. Dette er ment som retningslinjer, og ikke et fasit svar:

1. Avlast tauet
For å unngå unødvendig belastning og vanskeligheter, bør man starte med å avlaste tauet mellom den falne og den nærmeste. Dette gjør det videre arbeide mye lettere for alle parter, i tillegg til at både den falne og resten av taulaget er sikret for eventuell videre fall. For å avlaste tauet så må man feste det i et annet feste. Da setter man en isskrue om man har mulighet, eller eventuelt et snøanker. Deretter fester man en klemknute på hovedtauet, som igjen festes i en karabin til isskruen/snøankeret. Prøv å få klemknuten så langt frem på hovedtauet som mulig, slik at man får mest mulig spillrom. Når ankeret er satt, kan hele taulaget bevege seg forsiktig fremover, slik at sikringen kan gjør det den skal, nemlig å avlaste tauet (Haslene, 2011:140).

Foto: Torgeir Sørmo Holmslet, Bilde: Avlasting av tau, hjelpetalje, Nigardsbreen.

2. Kom frem til kanten
Nå som tauet er avlastet, er det viktig å komme seg frem til kanten, slik at man kan kommunisere med den falne. Det er også viktig at den som skal frem til kanten hele tiden er sikret til hovedtauet, slik at man unngår nytt fall. Hvem som går frem til kanten kan variere, men det beste er enten den som er nærmest den falne eller eventuelt den bakerste i taulaget (jeg går ut ifra den som er nærmest den falne i denne fremgangsmåten)(Haslene, 2011:141).

Foto: Torgeir Sørmo Holmslet, Bilde: frem til kanten, hjelpetalje, Nigardsbreen. 

For å kunne komme seg frem til kanten, så må man kunne bevege seg fritt på hovedtauet. Da fester man en ny klemknute på hovedtauet, foran den klemknuten som avlaster tauet (slik at du kommer lenger frem). Til denne klemknuten fester du en slynge, som du igjen fester med en skrukarabin til et innbindingspunkt i sitteselen din (mellom begge punktene i helsele). Da er du festet til hovedtauet gjennom denne nye sikringen, og du kan dermed trygt knytte deg ut fra den opprinnelige innbindingen. Beveg så klemknuten på hovedtauset slik at du når frem til kanten. Husk å hold slyngen stram, slik at du ikke faller du også (Haslene, 2011:142).

3. Kommunikasjon
Hallo? Går det bra? Snakk med den falne og informer om hva som skal skje. Finn ut om den falne er ved bevissthet eller ikke (mest sannsynlig bevisst, og også utgangspunktet for videre fremgangsmåte). Om det er snø som må fjernes fra snøleppa, så er det fint å si ifra til den falne, slik at han kan dekke seg til og forberede seg på snøfall. Forklar hva dere skal gjøre og at det kan ta litt tid (Haslene, 2011:142-143).

4. Hjelpetalje
Sett opp hjelpetaljen. Da kan men enten bruke samme sikringsmiddel som allerede er satt opp, eventuelt feste en ny en (en ny kan være lurt på dårlig feste eller snø). Få så tak i et tau som er minst dobbel lenge mellom personene i taulaget, slik at tauet rekker fra festningspunktet, ned til den falne og opp igjen. I enden av hjelpetauet lages en dobbel åttetallsknute, som festes i sikringsmiddelet. Deretter festes en karabin løst på tauet (slik at avstanden til den falne kan korrigeres underveis) som senkes forsiktig ned til den falne. Den falne får tak i karabinen som han så fester i et høyt innbindingspunkt i selen. Om det er snø, så må man legge en sekk (eller annet) på kanten, slik at tauet ikke graver seg inn i snøleppen. Det er viktig å sikre sekken også, her kan man bruke sikringsmiddel, snøanker eller isøksen (Haslene, 2011:143-145).

Foto: Torgeir Sørmo Holmslet, Bilde: ned med hjelpetaljen, hjelpetalje, Nigardsbreen. 

5. Heising
Når den falne er festet i hjelpetauet, så kan heisingen begynne. La det skje rolig og kontrollert. Den falne bestemmer tempo. Mens den falne blir heist opp, så er det viktig at han også strammer klemknuten sin, slik at han unngår tilbakefall. Vær forsiktig når den falne når kanten. Det kan være svært ubehagelig å bli dradd inntil isen. La heller den falne få klatre opp selv (Haslene, 2011:145-146).

6. Reversering
Når den falne er kommet seg trygt opp, så må fremgangsmåten reverseres, slik at turen eventuelt kan fortsette eller slik at dere kan komme dere ned i trygghet.
Mens nummer 2 i rekken binder seg selv tilbake til det opprinnelige innbindingspunktet, kan den falne begynne å pakke sammen ved å løsne sikringsmidlene, og kveile sammen tauet. De er begge hele tiden festet i hovedtauet, med de andre i taulaget som kjøttvekt om noe skulle skje (Haslene, 2011:146).

Om alt er ok, så kan turen fortsette.


Kilder: 
Haslene., S. (2011) Breboka - Håndbok i brevandring. Oslo, DNT fjellsport.