Høyfjellstur og spiselige planter

Foto: Privat. 

I Uke 36 var klassen på en ukes høyfjelltur i nærområdet. På mandagen tok vi bussen til Grinde, hvor turen vår startet oppover i fjellet. Turen skulle vare frem til søndag, og da skulle vi ha tatt oss over fjellet og ned igjen til Sogndal. På turen hadde vi stort fokus på klima og arter i høyfjellet. Jeg syntes det var interessant å høre om alle de forskjellige plantene og deres funksjoner og syntes det var overraskende mange som var spiselige. Derfor tenkte jeg å skrive mer om 10 forskjellige planter det er mulig å spise i høyfjellet.

Harerug

Bistorta vivipara

Foto: Olaf Leillinger

Harerug er en liten plante med hvite eller rosa blomster i toppen. Den vokser over mesteparten av landet, og er registrert helt opp til 2280 moh. (Kristoffersen, 2007:40).

Harerug formerer seg ved hjelp av yngleknopper, som sitter på toppen av planten. Disse yngleknoppene kan begynne å spire mens de sitter på morsplanten, så når de faller ned på bakken, er knoppene allerede begynt å utvikle seg.

Spiselig:

Jordstengelen, bladene, fruktene og yngleknoppene er spiselige på planten, og har blitt brukt til både kosttilskudd (for eksempel i brød)(Kristofferesn, 2007:40). Det er spesielt knoppene som er mest spist på planten.

Fjellsyre

Oxyria digyna (syrefamilien)

Foto: Erlend Bjørtvedt

Fjellsyre vokser på fuktige steder, ved kilder og bekker, eller fuktige snøleier, og er vanlig i hele fjellkjeden, opp til 2160 moh. (Kristoffersen, 2007:38). Planten er lav, har røde blomster og tykke, runde blader i tette tuer i bunnen.

Spiselig:

Hele planten er spiselig og inneholder store menger av C-vitamin (Kristoffersen, 2007:38). Både samer og eskimoer har lagret denne planten som næringstilskudd om vinteren. Bladene inneholder dog mye oksalsyre, så man skal være forsiktig med å spise for mange ukokte. Spises planten sammen med melk, blir de nøytralisert. 

Blåbær

Vaccinium myrtillus

Foto: Mats Mikkelsen

Blåbær er en liten plante de fleste av oss kjenner igjen. Den har grønne stengler, rødlige blader og blåsvarte bær. Blåbær er vanlig i hele landet, og trives best i lyngskoger, myr og hei, hvor plantene ofte vokser tett i tett (Kristoffersen, 2007: 138).

Spiselig:

Det er bærene på planten som er spiselige. De er svært rike på antioksidanter, vitamin C og garvestoffer (bruker til mageregulerende middel)(Kristofferesen, 2007:138). Bærene blir ofte brukt til syltetøy, saft, vin, eller likør

Molte

Rubus chamaemorus (rosefamilien)

Foto: Privat

Molter eller multer er en krypende plante som vokser på næringsfattig grunn, som torvmyr, fuktig skog og lyngheier. Blomsten er stor og hvit. Det er en særbu plante, hvor det kun er hunnblomsten som utvikles til moltebær (Kristoffersen, 2007:93).

Spiselig:

Det er bæret på hunnplanten som er spiselig. Bæret er først rødt, og blir modent når fargen til slutt blir oransje-gult. Inneholder store menger av vitamin C,  og er brukt mye som næringsmiddel og i medisinsk bruk (Kristoffersen, 2007:93). Bæret inneholder benzosyre (naturlig konserveringsmiddel) og har dermed god holdbarhet. Bæret er ofte brukt i syltetøy og multekrem.  

Strutseving 

Foto: Marie Karlzon

Strutseving er en bregne som kan bli rundt 2 meter høy, og ofte i grupper. Bregnen vokser over store deler av landet, men er ikke så mye å se helt i sør eller helt i nord (Thomsen, 2015). Den trives i fuktig jordsmonn, langs elver og bekker, flommark, osv.

Spiselig:

Bregnen har blant annet høyt innhold av fiber, protein og antioksidanter, og har en næringsverdi på høyde med spinat (Thomsen, 2015). Strutseving blir spist mye i Nord- Amerika og Asia, og har lenge blitt både ristet og kokt. Mange ser på planten som en grønnsak som blir mer og mer tatt i bruk.

Geitrams

Chamerion angustifólium

Foto: Marie Karlzon

Geitrams er en pen, rød/lilla blomst som vokser i skog, mark, hogsfelt, urer eller rasmark over hele landet (Kristoffersen, 2007:117).

Spiselig:

Mye på denne planten er spiselig. Man kan for eksempel spise nye skudd som asparges, eller bladene som salat (blir fort beske, så bør spises tidlig) eller tørkete blader til te (Hjelmstad, 2011). Planten er også blitt brukt som fór til dyr (Kristoffersen, 2007:117). 

Einer

Juniperus commúnis

Foto: Mats Mikkelsen

Einer vokser svært sakte, og kan bli svært gamle.  I fjellet er einer en lav busk på, men kan også bli opp til flere meter høy i lavlandet. Einer vokser over hele landet, og alt fra Grønland til California. Commúnis betyr vanlig, noe som beskriver planten relativt godt. Einer kan vokse i nesten all slags jord, så lenge den får nok lys (Kristoffersen, 2007:25).

Spiselig:
Det er einerbæret, som er spiselig på planten. Første året er bæret grønt, mens de er gråblå påfølgende år, og da også modne.

Einer har tidligere blitt brukt mot sykdommer, men i dag blir den mest brukt som krydder, te og i diverse matretter (Kristoffersen, 2007:25).

                                      Fjellmarikåpe
                                                    Alchemilla alpina

Foto: Truls Lerdhal

Det finnes flere forskjellige typer Marikåpe, også i Norge, men man skiller sjeldent mellom plantene. Planten foretrekker kalkfattig grunn som hei, beitemark og tidlige snøleier, og vokser ofte i tette tuer.

Spiselig:

Marikåpe er ofte blitt kaldt for kvinneurten, ettersom den alltid skal ha hatt en kvinnelig guddom til beskytter. Urten skal også ha god en livmorsstimulerende effekt, og kan hjelpe kvinner til å få en god fødsel. Den skal også være helbredende for ureglmessig, smertefull mentruasjon, infisert skjede og andre underlivsplager, som diaré, tarmgass, brokk og mye mer.

Marikåpe er også effektiv mot utslett, eksem og andre hudproblemer, så den er ofte brukt i hudkremer. (Hjelmstad , 2013).

Rosenrot

Rhodiola rosea

Foto: Knut-Sverre Horn

Rosenrot er en særbu, strak plante, med gule blomster samlet i toppen på hver stilk. Planten er vanlig i hele fjellkjeden, og vokser på både tørre og fuktige berg, vierkratt, enger og heier (Kristoffersen, 2007:70).

Spiselig:
Rosenrot inneholder store menger C-vitamin og skal ha hatt god effekt på fysisk og psykisk stress. Den er brukt både som lege- og næringsmiddel. I dag blir den mest brukt i kosttilskudd (Kristoffersen, 2007:70).

Tepperot

Potentílla erécta (rosefamilien)

Foto: Arnstein Rønning

Tepperot er en krypende plante, som ofte vokser i tuer. Planten har en gul blomst med fire kroner, og vokser i skog, eng, myr og hei over deler av landet. Planten er meget vanlig i Sør-Norge, men stiller sterkere krav til jordsmonn desto lenger nord i landet man kommer (Kristoffersen, 2007:90).  

Spiselig:

Tepperot inneholder garvesyre som virker stoppende ved diaré og løs mage (Kristoffersen, 2007:90). Blir også brukt mye som te.

Kilder:

Hjemstad., R. (2011). Geitrams. Hentet 25.11.15. Fra http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/epil_ang.htm

Hjelmstad, R. (2013). Marikåpe. Hentet 17.11.15 fra http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/alch_vul.htm

Kristoffersen, T. (2007). Det blomstrende fjellet. Bergen: Vigmostad & Bjørke AS. 

Thomsen,. M. (2015) Strutseving – sunn grønnsak og taktekke. Hentet 25.11.15. fra http://www.skogoglandskap.no/Artsbeskrivelser/strutseving/default_view